Livet er som en kommode – skuff etter skuff...

Ledkam – SIF 1-2 (1-0)

Mål: Bjarte.

Laget: jolle, ravn, eivind, galta, kjetil, andy, awa, cornelius, hp, bjarte (sorry guys, ingen med stor bokstav i dag).

Kort fortalt:

Me møtte et lag beståande av ein steingoe kiper, någen hardtarbeidande spelare & någen svært usympatiske folk. Me blei frustrerte av at me ikkje lagte merr mål, å av at di skåra på to av 4 sjangser. D faktum at di åg hadde et par ufyselige folk va bare me å krydra elendigheden. Vår innsats va isolert sett heilt ok den, me hadde vel ballen 70-80% av tiå, men klarte ikkje å kjempa oss igjønå dis forsvarsmur.

Sjøl vår relativt sindige dommar, Jonas blei rasande på spissen te SIF (di havna nesten i håndgemeng et par ganger – tøft) – korr ofte møde me spelare som har stoppeklokka på armen som høylytt klage på at dommaren blåse av 30 sekunder for tidligt te pause – å som minst liga høylytt robe at kampen e over når andre omgangen, itte hans klokka, har vart i 30 sekund for lenge?. Eg tror at sterkare psykoanalytikare enn meg må på banen for å gi nøyaktige diagnoser her, men tvangsinnleggelse e nok uansett nærliggande... Håbe d skjer rett før returkampen.

Nuvel, denne underlige spissen lagte begge SIFs mål & va sånn sett kveldens store vinnar. Någe som derfor redusere heile min sutring te bare å ver akkurat d, sutring.

Men d må seias at eg har et ambivalent forhold te d faktum at Helleik va fraverande i går: På den eina siå så hadde han garantert konne lagt et par mål, som hadde gjort at me vant kampen – men samtidigt hadde han 100% sikkert havna i klammeri me minst 3 av SIF-spelarane – å d konne blitt stygt (å me må nok innse at me ikkje e spesielt sterke når d komme te fossande blod).

Dagens mann: Dommar Jonas – som ikkje hadde me kort, d va liga greit d.

PS: D å spela kamp på den nye banen e heller ikkje heilt vår greia, men hadde fått bedre plass & raskare underlag på hovedbanen, d hadde vært ønskeligt i går...