Vestbanen
Kampen mot Mastra vil gå inn som et svart kapittel i LedKams kritthvite historie. Alt før kamp tydet mye på at dette ikke var dagen for de røde og sorte. Oppmøtet var labert, gamlis-Vikingene ville ikke flytte på seg, vi måtte spille med overtrekksvester og en snørrete Vikingblogger ble nødløsning som dommer.
Fra forrige sesong visste vi at Mastra består av en gjeng som tar old boys-idretten på blodig alvor, og det tok ikke mange minuttene før de var i ledelsen. Mastra løp, sentret og skjøt, LedKam sto, sparket og bommet.
Det er nesten utrolig at så få personer kan gjøre så mange personlige feil, og Mastra gikk til pause med velfortjente 0-3. Annen omgang startet med at Helleik pådro seg gammelmanns-strekk, og LedKam var uten innbyttere. Sånn sett var det imponerende at vi kun slapp inn to mål i annen omgang. Jollen stod som en levende lettvegg, og stoppet Mastra stående, liggende og krabbende. I tillegg bidro forsvaret med ulike kroppsdeler for å stanse Mastras mange skuddforsøk.
Dommeren var tilnærmet usynlig i kampen, men ble likevel Drogba-hetset av en illsint barneteater-general i første omgang. Det roet seg heldigvis i annen, og dommeren kunne dra hjem uten annen beskyttelse enn sin 9 år gamle sønn og en nesespray.
Skal vi hente fram fotballflosklene er dette kampen LedKam gjør lurt i å glemme, så sånn sett er dette kampreferatet aldeles unødvendig….
Laget: Jolle, Eivind, Ravn, Awa, Audun, Erik, Andy og Helleik.
