Pentagoalisme

Ledkam – Pol 10 – 3 (4-2)

Ka har skjedd me oss?

Ein veritabel metamorfose fra forrige sesong – då sleid me i kamp itte kamp me å få ballen te å trilta framøve, mens i år e me bortimod ustoppelige.

Tanken på at nivået e blitt radikalt mye lavare e naturligtvis testede, men eg tror egentligt ikkje d e heile forklaringå.

Me hadde kampar i fjor korr me skapte mange sjangser & bomma mye. D jørr me forsåvitt nå åg, d e bare d at me skåre jevnt & trutt på sjangsane våre. I fjor hadde me “hederlige” femmålstab i kampar korr me spelte jevnt me modstandaren, men me fekk ikkje ballen i mål (men d jorde di).

Torsdagskveld nær Goddalen...

Gårsdagens finspelte oppgjør mod Pol, konne virka som ein reprise på di to siste kampane, me starte heilt elendigt, sleppe inn et par mål, bler hardt pressa før me tar øve totalt å lede komfortabelt t pause.

Ting å legga merke te me fysste omgangen e att Motta stilte sportsligt opp for Pol i 15 minutt (i den tiå di leda 0-2) før han meldte øvegang te oss (i den tiå me jekk te 4-2), mye som tyde på at Motta va banens beste i den perioden. Han fekk forøvrigt ein gyllen mulighed te å skåra, men venstrefoden hadde dessverre gått ud i sympatistreik me Vikingspelarane. Eg må for egen del poengtera at eg faktisk hadde ein øveraskande bra redning der i bjynnelsen – bare for å ha sagt d. Helleik benytta anledningen te å laga 2 fine mål & både Kjetil & Bjarte smalt te me kver sine skudd som for inn i nodå. Eg vil påstå at hadde d ikkje våre for at Frøllen i Polmålet – som sto ein kanonomgang – burde me ha leda me langt merr mål.

Andre omgangen ble ein reine parademarsj for oss. Helleik ga seg aldri & fortsatte å skåra – å siden han e ein ivrige tilhengar av pentatonisk jazz (han har faktisk ein pentaton xylofon hjemma) - så ga han seg ikkje før han hadde skåra fem mål. Han fortjene stor heder for sin innsats & sine bidrag – sjøl om han på d værste vis ble frarøvd et straffe denne kampen åg (historien gjentar seg).

Forøvrigt så hedda Awaen inn et fint mål itte et fjågt kårner (å ja, Galta, eg såg løbet), Galta himself skårte på et lureskudd (som Helleik sjølsagt meinte va sitt mål fordi ballen va i nærheten av hans venstre lår) å som avslutning skårte åg Eivind på et hardt og velplassert skudd i åbent mål (korr han teoretisk konne sentra te meg, men han valgte heller at me sko få mål – d vidne om go foballforståelse & ett sundt vinnarinstingt).

Atter ein gang viste d seg å ver ein fine dag for fotball.

Deltagere:
Jolle, Galta, Ravn, Eivind, Kjetil, Andy, Bjarte, Awa, HP, Motta & dagens mann, Helleik.