MIL - LedKam 3-2

Skyldige: Jolle - Ravn - Eivind - Kristen - HP - Henning - Cissa - Awa - Helleik - Andy

Vi startet kampen på et strålende vis, det kunne se ut som vi aldri hadde sparket ball før - samtlige pasninger gikk feil og klareringer ble forsøkt men endte stort sett i bena på MIL-folket. Ravnen hadde en susende piruett når han alene med ball skulle foreta en klarering, ballen ble liggende og det gjorde for så vidt Ravnen også. At MIL ikke skårte i neste trekk er forbausende. Flaks for oss at MIL ikke forsto hvor ufattelig ynkelige vi var de første 5 minuttene for da burde de ha skutt oss i senk. Litt etter litt kom vi oss opp på bena, men da tok MIL tak og skåret første mål - et mål hvor forsvaret ikke fullt ut hang sammen og de skåret etter retur fra vår stolte kiper. Noen minutter etterpå gjorde de det igjen - skårte etter retur fra kiper, for noen tarvelige folk som ikke lar oss være i fred...
Vi hadde noen begredelige forsøk på avslutninger men ingen av oss virket spesielt innsiktet. Men i siste minutt av omgangen tar unge lovende Helleik saken i egne ben og reduserer med en litt pussig tunnellvariant - dette skjedde etter storslått forarbeid av Andy, Henning og Helleik selv.

I andre omgang ble det mye av det samme - vi kom sjeldent til de store sjangsene, selv om Andy hadde et par forsøk på skudd var det for det meste litt fomlete. MIL var frempå noen ganger i starten før de etter dårlig markeing i feltet fikk skutt fra 4,5 meter og rett i mål. Det så litt dårlig ut på det tidspunktet for vi ble ofte overspilt og satt under press i den perioden. Men så tar Ravnen og sender en strålende pasning til vår lynraske spiss Awa som tupper ballen forbi en utrusende kiper. Da fikk vi håp om å klare poeng og i siste minutt ble selv Jollen såpass ivrig at han sprang det han var kar om fremover med ball, fintet av en ivrig midtbanespiller og gikk alene mot mål, vi var hele gjengen i angrep og vi hadde 2 mann på bakre stolpe, 3 mann på 45 grader 1 mann foran kiper og minst 2 mann paralelt i målområdet. Så da velger Jolle å skyte. Han som i 35 år aldri har klart å skyte en bevegelig ball - for en gigantisk feilvurdering. Ballen går utenfor og dommeren blåser av kampen. Bittert.

Grunnet stor bitterhet og tristesse valgte vi å sende Kristen hjem med første båt mens vi andre druknet sorgene i mengder med øl, pizza og meningsløst tomprat i puben på hotellet (samtidig som vi forstyrra en bitte skotte som fulgte med da Rangers tapte 2-0 mot Zenit i UEFA-kuppen).
Det aller tristeste med kvelden var helt klart at HP slo opp en gammel alkoholskade og måtte ty til Marlboro Light - dette hendte altså med en mann som hadde vært nikotinfri i 4 samfulle døgn - utrolig bittert. Våre tanker går til familien.

Vi avsluttet kvelden som seg hør og bør med en halvannentimes økt med "1 dabb", først 3 kvarter på kaien, så 3 kvarter på båten. Helleik vant.

Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

skrevet av Jollen